Mandagstema: Likhet

Flere bilder av likhet: Her.

Bildet viser hovedbygningen på Bogstad i Oslo, med Bogstadvannet i forgrunnen og Tryvannsåsen bak.

Edit: Forsøkte å laste opp bilde med Windows Live Writer, men på klassisk office-vis ble bildet sterkt redusert i kvalitet. Nå er det rettet.

Mandagstema: Skulptur

Flere skulpturbilder her.

Jeg kan sammenlignes med Peter Northug og Therese Johaug

Det er ganske vanlig å si at ting "ikke kan sammenlignes". Og grunnen til at man sier det er at man har sammenlignet de to tingene og kommet til at de er veldig forskjellige. Noe som selvsagt gjør uttrykket selvmotsigende.

Og derfor tenkte jeg, etter en skitur i går, at jeg skulle sammenligne meg med verdenseliten på ski. Vinnertiden på 30 km for kvinner var litt under 1 time og 24 minutter, mens den på 50 km for menn var litt over 2 timer og 8 minutter.

Tremila var oppgitt på Oslo-VMs hjemmeside til å være 29,9, femmila 50,4. Men på tv sa de at løypene var noen kilometer lengre.

Uansett, gjennomsnittsfarten var under henholdsvis 2.48 og 2.34 på kilometeren. Og løypene var skikkelig tøffe med masse stigning - dog er jo skiløping slik at all stigning gir gevinst i form av utforbakker hvis man starter og slutter på omtrent samme sted.

Så var det meg.

Når jeg "trener" går jeg gjerne og sporlogger med gps. Det er alltid moro å se hvor jeg har vært på kartet og å se hvor fort det går.

Skituren lørdag 12. mars gikk på nye ski på bra føre. To nesten helt flate kilometre over Øyungen gikk unna på ca seks minutter, mens den aller raskeste kilometeren var nedoverbakken forbi parkeringsplassen på Skar med 3.43.

Konklusjonen blir at dersom vi ser for oss en kilometerlang jevn nedoverbakke som er akkurat så bratt at jeg ikke behøver å bremse, så kan det hende at jeg kunne komme opp på nesten Johaugs og Northugs gjennomsnittsfart. Men i VM-løypene tenker jeg at de hadde klart tre runder mens jeg tok en.

Og allikevel er det nok ingen aktivitet der jeg er nærmere verdenseliten enn på ski.

Mandagstema: Nostalgi

Nostalgi er satt sammen av de greske ordene for hjemkomst og smerte. En sykelig hjemlengsel, altså. I dag bruker vi vel ordet mest om en beundring, eller interesse for tidligere tider, eller fenomener derfra. Og gjerne den idealiserte eller romantiske versjonen av det.

Jeg har valgt et bilde av uberørt skog. Naturskog preges av blanding av trær i alle aldre og mye død ved i ulike stadier av forråtnelse. Dette bildet er tatt i Østmarka naturreservat for noen år siden. Dette området er Østlandets største verneområde med lavlandsskog. Dit har jeg en romantisk lengsel, som dessverre litt for sjelden blir fullbyrdet.

Mer nostalgi: Her.

Mandagstema: Små ting

Om sommeren fyller den skogbunnen med lys og velduft. Men Linnea (Linnaea L. borealis) er en liten plante og selv om den er ganske vanlig i gran- og furuskogen må man ned mot bakken for å oppleve den. Den var Carl Von Linnés yndlingsblomst og det er spesielt at den kjent ved sitt latinske navn. Linnea er en liten ting, men gir meg stor glede.


Flere små ting her

Designby og kåringer

Stian Berger Røsland er byrådsleder i Oslo. Denne triumferende tweeten baserer seg på at byrådets  byutvikling langs fjorden synes å få støtte fra det utrolig tykke og glansede magasinet Wallpaper*. Man oppsøker derfor Wallpapers nettsider for å finne ut mer. Det er nemlig en god regel når noe får en pris eller utmerkelse, å sjekke hva det egentlig går ut på.

Wallpaper deler årlig ut sine "Design awards" innen 66 kategorier, inkludert "Best City". Oslo ble alså nummer fire av fem byer; Chicago, Hong Kong, Johannesburg, Oslo og Rio de Janeiro. Og det er jo imponerende selskap. Men hva sier egentlig dette om byen.

Min umiddelbare assosiasjon var jo "hvem vil vel bo i en by som designere liker". Og det er selvsagt tydelig at det ikke først og fremst er kvaliteter for innbyggerne prisen deles ut for. Prangende nybygg er åpenbart det viktigste i tillegg til dyre hoteller og restauranter. Magasinet nevner Holmenkollen og pågående prosjekter som Munch-museet, Deichman og Astrup Fearnley. I tilleg trekker de fram Grünerløkka og Oslos "ecological vision", Hva det nå er, og illustrerer hele greia med et bilde av operaen.

Jojo, sikkert bra. Interessant med kåringer, spesielt siden det er helt fritt fram for alle å lage dem. Det er dessuten godt stoff og får men en tittel til å henge ved noe kan mye være oppnådd. Ny Tids kåring av "Årets Nordmann" er et godt eksempel.

Prisen ble opprettet i 2007 som en protest eller kommentar til språkrådets tolkning av ordet nordmann. Språkrådet mente at ordet nordmann betydde etnisk norsk. Ny tid gir da prisen til en de mener står for globale verdier.

Etter at Marie Amelie fikk prisen i 2010 og senere ble kastet ut av landet ble tittelen veldig effektiv til å samle støtte til hennes sak. Det er selvsagt uklart hvor mange som ser overskrifter av typen "Årets Nordmann kastes ut av Norge" som sjekker hva prisen er, men jeg ville anta at de er i kraftig mindretall.

Og når vi snakker om begrepers betydning. I denne saken er det også et veldig tydelig signal hvilket navn du bryker på henne. Kaller du henne Maria Amelie er du for å gi henne opphold og en støttespiller. Kaller du henne Madina Salamova mener du hun må sendes ut.

Mandagstema: Vakkert

Det er med en viss ydmykhet jeg melder meg på mandagstema for første gang på det ambisiøse temaet "vakkert". I bildearkivet finnes mye pent, men hva skal til for at det skal rykke opp til vakkert. Her er et bilde av bølger, og bølger lager ofte skjønnhet. Det er tatt på Bygdøy i fjorårets snøvinter.


Flere vakre ting finner du her.