Fra Bogstad til Wyllerløypa. 16. november 2013

Nok en fin og solrik novemberdag med sol og mildvær. På vestlandet herjer Hilde, men over fjellene kommer bare en silkefin fønvind.

Nordre Skuggen

Vi parkerte på den nordre av de to parkeringsplassene ved badeplassen i Bogstadvannet. Der er det nesten alltid plass, selv om den søndre er full. Det går en blåsti opp på andre siden av veien og vi gikk opp til Skuggen og videre oppover lia mot Voksen skog. Det er bratt men fint opp stien og vi kommer fort opp til et stikryss og videre på nedsiden av bilveien og terrasseblokkene til bussholdeplassen på voksen skog.

Selv om det var mildt var det noen vindkast som kjølte oss ned så det var litt vanskelig å være riktig kledd. Og å sitte stille, selv i sola, var litt kjølig. Vi tok en liten rast ved Strømsdammen med en liten skive og en sjokoladebit.

Strømsdammen

Videre gikk vi stien mot Ringerikstjern, men vi snudde ved Wyllerløypa, etter at jeg hadde gjort en del målinger med gpsen for å bestemme skiltplasseringer på begge sider av de nye traseene. Den store utvidelsen har gjort at stiene er litt vanskelige å holde vedlike, men jeg fant en løsning på merking og skilting som jeg skal gjennomføre til våren.

Så gikk vi den fine stien ned til Strømsbråten, veien forbi Markalåven og gjennom skogen tilbake til bilen.

Solnedgang over Bogstadvannet

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Årnes - Åbborvann. 10. november 2013

En tur på omlag en mil på sti og vei. Lettgått med stigning halve turen og utforbakke den andre halvparten

Åbborvann fra demningen

Fint novembervær og start i rimelig tid litt over elleve fra parkeringsplassen på Årnes ble dette en fin tur. Vi gikk den nymerkete blåstien opp åsen. Vi har gått denne stien før, og jeg mener den kanskje også har vært merket tidligere. Ser av mine egne notater, som er minst ti år gamle at den nye traseen har vært angitt på kartverkets kart, men at blåstien har fulgt skiløypa. Uansett er dette en fin sti, delvis nyetablert, i nytynnet, ganske stor granskog. Den er lagt om utenom et vått søkk litt oppe i lia, men følger stort sett en gammel og godt oppgått sti.

Går og lurer litt på om kommunen har gitt opp levende skog-standarden. Det ser ikke ut til at myrområdene er skjermet og et sted var en bekk fullstendig tettet igjen av hogstavfall og kjøring.

Oppe på Tangenåsen møter stien skiløypa som følges over Stormyr bort til bilveien. Også her er det foretatt tynningshogst og nå ser man Stormyrkoia fra stien. Videre fulgte vi veien oppover. Her hadde vi trengt litt trøstemat til junior. Neste gang må det huskes! La også merke til en sti som stakk sørover og som antakelig går over Høgåsen og tilbake mot Årnes. den skal vi prøve en gang.

Fra veienden går det en ganske våt sti videre mot vannet som på ulike kart skrives ulikt, nemlig Abborvann, Åbortjern eller Åbortjern. Full navneforvirring her - altså. Her oppe var det kommet litt snø og det var litt isete på gangbanene. Men vi kom oss da fram til vannet og kunne nyte nisten på bordet som var satt ut ved vannet. 

Med bedre mot kunne vi vende nesen nedover igjen og ta blåstien sørvestover på andre siden av demningen. Vi merket oss i forbifarten at det lå litt issørpe i de innerste vikene. Vi krysset bekken på en kjempeskummel bro over av rundstokker, og det var også noen sleipe svaberg, men flere partier viste at dette var en god gammel sti. Så kom vi ned på  veien og gikk den korte tverrforbindelsen over til veienden ved Åbborvannsbekken. Her var jammen skiløypa lagt om, og ny trase hugget. Preppemaskinenes framkommelighet blir tydeligvis stadig dårligere.

Herfra er det skogsbilvei nedover, bare avløst av en liten snarvei på en stubb av gamleveien i den største svingen. 

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Til Gaupekollen 2. november 2013

En novemberlørdag kan anvendes mer eller mindre godt. En av de beste måtene er å bestige Gaupekollen i strålende solskinn

Hansakollen sett fra sør. Gaupekollen ligger til venstre og litt bak.

Vi parkerte på Mobekken parkeringsplass, innerst i Maridalen og gikk veien opp til speiderhytta. Derfra går det en sti som verken er rød.eller blåmerket (merkelig nok) opp til en veiende. Videre gikk vi veien nordveststover til informasjonsatvla der stien går rett nordover og bratt opp lia til den treffer hesteveien.

Hesteveien på vestsiden av kollen  er fantastisk fin å gå og et godt stykke steinleggingsarbeid. Vi tok oss en pause under en heller, der sola varmet godt mellom trærne, og spiste matpakka vår og drakk kakao fra termos.

Hesteveien den leder opp til og og forsvinner i en løvskog, som er rest av den siste, og kanskje eneste moderne hogsten her oppe. Feltets form tilsier at det har vært en kabelkrandrift eller lignende. Videre gikk vi på tydelig sti inn i gammelskogen og opp på utsiktspunktet. Utsikten fra Gaupekollen er flott, spesielt sørover over Dausjøen, Maridalsvannet og ut over fjorden.

Maridalsvannet og Oslofjorden fra Gaupekollen

Etter en kort utkikkspause og logging av cachen, snudde vi og kikk ned den lille kløfta vi kom opp. Deretter dreide vi avlangs et lite tråkk sørøstover i skogen. Men tråkket svingte snart for langt mot nord, ihvertfall syntes jeg det, og vi la i vei over kollene. Snart så vi ned i en dal og vi tok et markert søkk ned i den. Først trodde jeg vi var for langt øst og på vei ned på siden av kollen. Men da vi kom ned forstod jeg at vi var akkurat der jeg hadde tenkt å havne. For tjue år siden eller så gikk jeg mye oppi her og denne dalen er den logiske veien ned til hytteruinen der hesteveien begynner.

Tok noen bilder som ligger i en egen post. Å ta bilder i raw-format er en genial løsning på problemet med kontrastene i belysning i skogen. I photoshop kan man deretter justere fram detaljene og fargene.

Vel tilbake til hytteruinen tok vi samme sti ned til informasjonstavlen og bilveien tilbake til bilen.

Kart fra turkompisen.no - © OpenStreetMap-bidragsytere

Bilder fra Mellomkollen 2. november 2013

Når man først har avslørt hvordan fotografer (og andre folk) får til bilder fra skogen, er det vanskelig å la være å blogge dem ut på nett. Disse bildene er tatt på Hansekollen, på vei ned fra Gaupekollen til Mobekken parkeringsplass. Dette området har vært fredet siden 1961, og har aldri vært utsatt for moderne hogst. i 2001 ble fredningen utvidet til det som nå heter Mellomkollen naturreservat. Ellers får vel bildene tale for seg selv. (i tillegg til turbloggen fra denne turen)

Påsken 2012

Det er god blogg-kutyme å begynne innlegg med å beklage at det er lenge siden man skrev. Det er nå ett år siden siste innlegg ser jeg og hvis dette skal tjene hensikten, nemlig å holde litt oversikt over hva man gjør må man sannelig skrive litt.

Påsken 2012 går mot slutten. Vinteren er slutt, og rydde- og merkesesongen er godt i gang. Første del av ferien var vi på Skeikampen og Gausdal hotell for fjerde og siste gang, siden de skal stenge. Å være på et hotell som snart skal stenge er spesielt, for hvorfor skal man bruke penger på å fikse ting da. Svømmebasenget holdt for eksempel bare 18-19 grader.

Men forholdene i bakkene var fine, selv om min angst for bratte bakker demper resten av familiens utfoldelse. Sønnen har blitt veldig flink og ser ut til å ha veldig god kontroll. Skiene ble dessuten plutselig parallelle fra å ha vært mer i plog.

Thon hotel Gausdal og omkringliggende hytter

Et par skiturer fikk vi også til. Harde løyper, men akkurat såpass med løst at det var feste mellom sporene. Sønnen vil bare skøyte. Må tvinge ham over i sporene og forklare at det går fortest der når glien er god.

Så hadde vi noen dager hjemme mens sønnen var hos fetteren. Det ble en tur på gratiskonsert i Operaen, det ble tid til å rydde å fikse hjemme. Det ble gode middager med fruen. Og jeg fikk satt opp noen skilt i marka. De hadde ligget siden i fjor så det var absolutt på tide.

Lustjernbekken

Påskeaften gikk fruen og jeg inspeksjonstur fra Smedstua til Kobberhaughytta. Som resten av påsken var det solskinn og kjølig. det som var av snø var beinhardt og vannene hadde ny is der det hadde smeltet i mars. Ekstremværet Dagmar hadde slengt noen kjempetrær over stiene her og der, men vi fikk ryddet sænn nødtørftig for å krype over eller under. Men det blir nok litt motorsagarbeid i sommer.

Fikk også hilst på det nye vertskapet, Grethe og Kjell på Kobberhaughytta og fikk selvsagt noen kritiske kommentarer til skiltingen, siden noen ikke finner fram. Synes vel egentlig at DNTs standard for skilting og merking er bra nok og at turgåere må ta et minimum av ansvar selv. Selvsagt kan merker og skilt ha feil og mangler, og iblant forsvinner de, men med kart og et minimum av kjennskap til hvilke skilter som viser hva er det neppe vanskelig å finne fram i marka.

God tur!

Mandagstema - Fotoglede

Med tema fotoglede bringer Petunia inn noe interessant ved fotografering, nemlig det som i portrettfotografering gjerne omtales som den tredje personen på bildet. For det er jo fotografens glede ved å ta bilder man gjerne tenker på. Og fotografen er jo ikke på bildet.

Det som gir meg mest fotoglede er jo det vellykkede bildet. Litt uansett hva det forestiller, eller om det er lett eller vanskelig å få tatt det.

Men under en tur i blåsten i dag begynte jeg å tenke på dette med å ta bilde av ting man ikke ser, slik som vind. Man kan ikke fotografere vind - det er bare virkningene som kommer med på bildet. 

Jeg er vel sånn passe glad for resultatene her. De gir vel en viss følelse av vind og blest, men de ble langt fra teknisk perfekte.

Mer fotoglede: Her.

Mandagstema - Vårtegn

Et av de sikreste vårtegnene er at skiføret forsvinner. Men samtidig med at føret går kan jeg også gjøre det. Vårskiturene er blandt de fineste synes jeg. Dette bildet er tatt i bunnen av den stupbratte bakken som jeg tror går under navnet damefallet på nordsiden av Østernvann i Bærumsmarka den andre april. 

Været var tjukk tåke med 3-4 varmegrader og føret var ikke allverden med en blanding av klissvåt nysnø fra torsdag og våt kornete gammalsnø. Og våt nysnø er vanskelig å gli på.

Som vanlig er jeg sent ut til manddagstema og ikke nok med det: Speilreflekskameraet sviktet, så dette bildet er tatt med mobilen.

Flere vårtegn: Her