Flere skulpturbilder her.
søndag 13. mars 2011
Jeg kan sammenlignes med Peter Northug og Therese Johaug
Det er ganske vanlig å si at ting "ikke kan sammenlignes". Og grunnen til at man sier det er at man har sammenlignet de to tingene og kommet til at de er veldig forskjellige. Noe som selvsagt gjør uttrykket selvmotsigende.
Og derfor tenkte jeg, etter en skitur i går, at jeg skulle sammenligne meg med verdenseliten på ski. Vinnertiden på 30 km for kvinner var litt under 1 time og 24 minutter, mens den på 50 km for menn var litt over 2 timer og 8 minutter.
Tremila var oppgitt på Oslo-VMs hjemmeside til å være 29,9, femmila 50,4. Men på tv sa de at løypene var noen kilometer lengre.
Uansett, gjennomsnittsfarten var under henholdsvis 2.48 og 2.34 på kilometeren. Og løypene var skikkelig tøffe med masse stigning - dog er jo skiløping slik at all stigning gir gevinst i form av utforbakker hvis man starter og slutter på omtrent samme sted.
Så var det meg.
Når jeg "trener" går jeg gjerne og sporlogger med gps. Det er alltid moro å se hvor jeg har vært på kartet og å se hvor fort det går.
Skituren lørdag 12. mars gikk på nye ski på bra føre. To nesten helt flate kilometre over Øyungen gikk unna på ca seks minutter, mens den aller raskeste kilometeren var nedoverbakken forbi parkeringsplassen på Skar med 3.43.
Konklusjonen blir at dersom vi ser for oss en kilometerlang jevn nedoverbakke som er akkurat så bratt at jeg ikke behøver å bremse, så kan det hende at jeg kunne komme opp på nesten Johaugs og Northugs gjennomsnittsfart. Men i VM-løypene tenker jeg at de hadde klart tre runder mens jeg tok en.
Og allikevel er det nok ingen aktivitet der jeg er nærmere verdenseliten enn på ski.
Og derfor tenkte jeg, etter en skitur i går, at jeg skulle sammenligne meg med verdenseliten på ski. Vinnertiden på 30 km for kvinner var litt under 1 time og 24 minutter, mens den på 50 km for menn var litt over 2 timer og 8 minutter.
Tremila var oppgitt på Oslo-VMs hjemmeside til å være 29,9, femmila 50,4. Men på tv sa de at løypene var noen kilometer lengre.
Uansett, gjennomsnittsfarten var under henholdsvis 2.48 og 2.34 på kilometeren. Og løypene var skikkelig tøffe med masse stigning - dog er jo skiløping slik at all stigning gir gevinst i form av utforbakker hvis man starter og slutter på omtrent samme sted.
Så var det meg.
Når jeg "trener" går jeg gjerne og sporlogger med gps. Det er alltid moro å se hvor jeg har vært på kartet og å se hvor fort det går.
Skituren lørdag 12. mars gikk på nye ski på bra føre. To nesten helt flate kilometre over Øyungen gikk unna på ca seks minutter, mens den aller raskeste kilometeren var nedoverbakken forbi parkeringsplassen på Skar med 3.43.
Konklusjonen blir at dersom vi ser for oss en kilometerlang jevn nedoverbakke som er akkurat så bratt at jeg ikke behøver å bremse, så kan det hende at jeg kunne komme opp på nesten Johaugs og Northugs gjennomsnittsfart. Men i VM-løypene tenker jeg at de hadde klart tre runder mens jeg tok en.
Og allikevel er det nok ingen aktivitet der jeg er nærmere verdenseliten enn på ski.
Abonner på:
Innlegg (Atom)