Nabotur i Bogstadmarka 26. desember 2013

På en nabofest rett før jul kom ideen om å ta med alle ungene på tur opp, og vi avtalte at andredag burde passe, både tids- og værmessig. Vi hadde litt tvil omkring hålkeforholdene så vi valgte å legge turen i lavere strøk og da passer Bogstadmarka perfekt.

Med sønnen og to klassekamerater, en storebror og en lillesøster og seks voksne ble vi en solid gruppe. Vi laget oss en liten runde via Jegersborgdammen, Styggedalen og opp på blåstien langs Sørkedalselva. Ved kanalen der stien kommer ned mot elva var vannstanden så høy at vi med nød og neppe kom fram, men ellers var det fint å gå nesten overalt.

Vi gikk opp i skogen ved Zinober og opp på en kolle ved sauejordet der vi lånte en gapahuk med bålplass. Ungene stekte pølser og tente på pinner, og med pølser og kaker innabords var det full fart med politi og røver gjennom skogen tilbake til bilene.

Alle var enige om at det var en fin tur og at det måtte gjentas.

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Julekveldsmorgentur 24. desember 2013

En av mine tradisjoner er å komme seg ut i skogen tjuefjerde desember. De seneste årene har turmålet vært Kjentmannsmerkets venners julekurv, og med familieforpliktelser skjer dette tidlig på morgenen. Så da var det opp klokka sju for kaffe og frokost og en kikk ut på været som var omtrent akkurat så dårlig som varslet. Vind og regn og sju varmegrader.

Med piggsko på beina, hodelykt i sekken og staver i bagasjen skled jeg derfor Toyotan inn på parkeringsplassen på Midtstuen litt før halv ni på julekveldens morgen. Det var fortsatt halvmørkt og hodelykta ble derfor satt på hodet for å se etter issvuller. Og hålke var det. Helt glassert på veien under t-banen og opp de første bakkene. Men allerede i den første svingen der det var le for sønnavinden lå det snø, og oppe forbi bomstua var det et godt kramt snølag som hadde festet seg slik at det var helt greit å ta seg fram.

Ingen hadde satt spor på veien opp til Frønsvollstråkka og ingen hadde gått stien sørover mot Vettakollen. Heller ikke opp ved julekurven var det spor og jeg ble derfor overbevist om at jeg var den første, og regnet også med at cachen som vanligvis legges i nærheten skulle være ufunnet. Opp med mobilen for å sjekke om det hadde blitt publisert noen cache her. Og ja, det var publisert en cache rett i nærheten. Lykta måtte faktisk fram igjen, for det var tett skumring i skogen, men da ble også boksen lett funnet. Men sannelig hadde ikke ivrige postjegere allerede vært innom. De må ha kommet før snøen, eller kanskje gått andre veien og unngått sporsetting.

Jaja. Ingen FTF denne gangen heller - så har jeg fortsatt det til gode. Men nå begynte jeg å bli kald av alt postarbeidet. På med ryggsekk, hansker og staver - ingen liten operasjon - og tilbake til stien og ned på veien. Måtte nesten ta et stemningsbilde, men 100% luftfuktighet og regn er ikke noe godt miljø for en mobiltelefon, så det ble med ett bilde. 

Våt snø, regn og tåke ved sti- og løypekrysset ved Rishøgda

Noen hundre meter løping fikk varmen opp igjen og da var det bare å dilte samme vei ned og kjøre hjem til julepynting, kirkebesøk og julekveld med alt det til faget tilhørende.

God jul!

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere