Påsken 2012

Det er god blogg-kutyme å begynne innlegg med å beklage at det er lenge siden man skrev. Det er nå ett år siden siste innlegg ser jeg og hvis dette skal tjene hensikten, nemlig å holde litt oversikt over hva man gjør må man sannelig skrive litt.

Påsken 2012 går mot slutten. Vinteren er slutt, og rydde- og merkesesongen er godt i gang. Første del av ferien var vi på Skeikampen og Gausdal hotell for fjerde og siste gang, siden de skal stenge. Å være på et hotell som snart skal stenge er spesielt, for hvorfor skal man bruke penger på å fikse ting da. Svømmebasenget holdt for eksempel bare 18-19 grader.

Men forholdene i bakkene var fine, selv om min angst for bratte bakker demper resten av familiens utfoldelse. Sønnen har blitt veldig flink og ser ut til å ha veldig god kontroll. Skiene ble dessuten plutselig parallelle fra å ha vært mer i plog.

Thon hotel Gausdal og omkringliggende hytter

Et par skiturer fikk vi også til. Harde løyper, men akkurat såpass med løst at det var feste mellom sporene. Sønnen vil bare skøyte. Må tvinge ham over i sporene og forklare at det går fortest der når glien er god.

Så hadde vi noen dager hjemme mens sønnen var hos fetteren. Det ble en tur på gratiskonsert i Operaen, det ble tid til å rydde å fikse hjemme. Det ble gode middager med fruen. Og jeg fikk satt opp noen skilt i marka. De hadde ligget siden i fjor så det var absolutt på tide.

Lustjernbekken

Påskeaften gikk fruen og jeg inspeksjonstur fra Smedstua til Kobberhaughytta. Som resten av påsken var det solskinn og kjølig. det som var av snø var beinhardt og vannene hadde ny is der det hadde smeltet i mars. Ekstremværet Dagmar hadde slengt noen kjempetrær over stiene her og der, men vi fikk ryddet sænn nødtørftig for å krype over eller under. Men det blir nok litt motorsagarbeid i sommer.

Fikk også hilst på det nye vertskapet, Grethe og Kjell på Kobberhaughytta og fikk selvsagt noen kritiske kommentarer til skiltingen, siden noen ikke finner fram. Synes vel egentlig at DNTs standard for skilting og merking er bra nok og at turgåere må ta et minimum av ansvar selv. Selvsagt kan merker og skilt ha feil og mangler, og iblant forsvinner de, men med kart og et minimum av kjennskap til hvilke skilter som viser hva er det neppe vanskelig å finne fram i marka.

God tur!