Øvre og nedre Blanksjø. 1. desember 2013

Forrige helg oppsøkte vi ett av de fire vernede områdene, så da passet det jo å ta det andre denne søndagen. Nemlig Godbekken, nordøst for Sognsvann. Været var så vakkert som det kan være første søndag i advent. Klart som krystall, men en del vind som gjorde det litt guffent når vinden tok tak.

Vi parkerte på Låkeberget og prøvde å finne stier som tok oss rett vestover. Det førte oss bort til den gamle Kollbakken, en temmelig stor hoppbakke, som tydeligvis skal ryddes fram igjen. Kanskje det er tenkt som et kulturminne, men om noen har tenkt å hoppe her er vel kanskje mer tvilsomt.

Vi kravlet oss uansett opp unnarennet og ovarennet og kom oss opp på Ankerveien, men forsatte samme retning opp på skiløypa.

Her krøp vi ned i skogen, fant ei solstrime og spiste nista vår der. Deretter fortsatt vi skiløypa nordover til vi fant en sti som ledet oss rett bort til Øvre Blanksjø. Et idyllisk lite vann. Hvordan det har klart å erverve seg betegnelsen sjø er uklart. Her snur hovepersonen i Fyrsten av Henrik Langeland,og den eksotiske og smellvakre politiske rådgiveren i Høyre, før de løper ned til Svartkulp og gjør unevnelige ting med hverandre.

Fruen ved Øvre Blanksjø

Vi krysset myra i sørenden av vannet og kom opp på en tydelig sti sørover. En helt fantastisk sti, faktisk. Her skal vi gå mer. Det er jo et ganske mye brukt område dette her og det er mange fine og godt opptråkkede stier.

Vi fulgte stier og løyper ned til Nedre Blanksjø, som selv om den er større enn øvre, heller ikke helt kvalifiserer til sjø. Derfra fulgte vi stort sett blåstien ned til Låkeberget igjen.

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere