The blogger is back

Sannelig hadde jeg ikke en blogg! Og det er jo mye lettere enn å lage et helt nytt nettsted fra bunnen av.

Så her er første innlegg, 14. mars av meg, nyslått pensjonist. Temperaturen var vårlig i dag, over 10 varmegrader.

Nå er det dessverre slik at menisken min har bestemt seg for å sprekke, og jeg er ikke så mobil som jeg skulle ønske. Derfor var dagens tur bare en sykkeltrilling ned til Paradisbukta på Bygdøy. Da sykler man under Skøyen stasjon og Hengsengveien til sjøbadet. Deretter grusveiene rundt i Kongeskogen. Veien på østsiden av Hensgsengjordene var islagt, så jeg måtte ta bilveien.

Hengsenga

Paradisbukta

Vår på vei i Kongeskogen

Motvindstur i Romedal

Julebesøk hos mor og far i Romedal er fast post i romjula. Det samme er en tur ut i barndommens flatbygd. Nå vår jo jula i 2013 temmelig grønn, våt og vindfull. (Kanskje jula burde flyttes noen måneder ut på nyåret da det oftere er hvitt og fint). Og da bar det ut på tur i det grønne, våte og vindfulle.

Veien opp til det gamle kommunesenteret i Romedal fikk gang- og sykkelvei for lenge siden, men i dagligtale heter den fortsatt Gang- og sykkelveien, selv om det har blitt flere strekninger etterhvert. den går i skyggen av skogen og kunne derfor oppvise spektakulære partier med holke der sønnavinden ikke hadde fått skikkelig tak. Men ved hjelp av bilveien kom vi oss da opp til Herredshuset, der fra mente at ungdommen burde gjøre seg en litt lengre tur, om Herredsvang og kirken.

Man krangler ikke med mor og far, man vil jo gjerne leve lenge i landet.

Nabotur i Bogstadmarka 26. desember 2013

På en nabofest rett før jul kom ideen om å ta med alle ungene på tur opp, og vi avtalte at andredag burde passe, både tids- og værmessig. Vi hadde litt tvil omkring hålkeforholdene så vi valgte å legge turen i lavere strøk og da passer Bogstadmarka perfekt.

Med sønnen og to klassekamerater, en storebror og en lillesøster og seks voksne ble vi en solid gruppe. Vi laget oss en liten runde via Jegersborgdammen, Styggedalen og opp på blåstien langs Sørkedalselva. Ved kanalen der stien kommer ned mot elva var vannstanden så høy at vi med nød og neppe kom fram, men ellers var det fint å gå nesten overalt.

Vi gikk opp i skogen ved Zinober og opp på en kolle ved sauejordet der vi lånte en gapahuk med bålplass. Ungene stekte pølser og tente på pinner, og med pølser og kaker innabords var det full fart med politi og røver gjennom skogen tilbake til bilene.

Alle var enige om at det var en fin tur og at det måtte gjentas.

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Julekveldsmorgentur 24. desember 2013

En av mine tradisjoner er å komme seg ut i skogen tjuefjerde desember. De seneste årene har turmålet vært Kjentmannsmerkets venners julekurv, og med familieforpliktelser skjer dette tidlig på morgenen. Så da var det opp klokka sju for kaffe og frokost og en kikk ut på været som var omtrent akkurat så dårlig som varslet. Vind og regn og sju varmegrader.

Med piggsko på beina, hodelykt i sekken og staver i bagasjen skled jeg derfor Toyotan inn på parkeringsplassen på Midtstuen litt før halv ni på julekveldens morgen. Det var fortsatt halvmørkt og hodelykta ble derfor satt på hodet for å se etter issvuller. Og hålke var det. Helt glassert på veien under t-banen og opp de første bakkene. Men allerede i den første svingen der det var le for sønnavinden lå det snø, og oppe forbi bomstua var det et godt kramt snølag som hadde festet seg slik at det var helt greit å ta seg fram.

Ingen hadde satt spor på veien opp til Frønsvollstråkka og ingen hadde gått stien sørover mot Vettakollen. Heller ikke opp ved julekurven var det spor og jeg ble derfor overbevist om at jeg var den første, og regnet også med at cachen som vanligvis legges i nærheten skulle være ufunnet. Opp med mobilen for å sjekke om det hadde blitt publisert noen cache her. Og ja, det var publisert en cache rett i nærheten. Lykta måtte faktisk fram igjen, for det var tett skumring i skogen, men da ble også boksen lett funnet. Men sannelig hadde ikke ivrige postjegere allerede vært innom. De må ha kommet før snøen, eller kanskje gått andre veien og unngått sporsetting.

Jaja. Ingen FTF denne gangen heller - så har jeg fortsatt det til gode. Men nå begynte jeg å bli kald av alt postarbeidet. På med ryggsekk, hansker og staver - ingen liten operasjon - og tilbake til stien og ned på veien. Måtte nesten ta et stemningsbilde, men 100% luftfuktighet og regn er ikke noe godt miljø for en mobiltelefon, så det ble med ett bilde. 

Våt snø, regn og tåke ved sti- og løypekrysset ved Rishøgda

Noen hundre meter løping fikk varmen opp igjen og da var det bare å dilte samme vei ned og kjøre hjem til julepynting, kirkebesøk og julekveld med alt det til faget tilhørende.

God jul!

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Øvre og nedre Blanksjø. 1. desember 2013

Forrige helg oppsøkte vi ett av de fire vernede områdene, så da passet det jo å ta det andre denne søndagen. Nemlig Godbekken, nordøst for Sognsvann. Været var så vakkert som det kan være første søndag i advent. Klart som krystall, men en del vind som gjorde det litt guffent når vinden tok tak.

Vi parkerte på Låkeberget og prøvde å finne stier som tok oss rett vestover. Det førte oss bort til den gamle Kollbakken, en temmelig stor hoppbakke, som tydeligvis skal ryddes fram igjen. Kanskje det er tenkt som et kulturminne, men om noen har tenkt å hoppe her er vel kanskje mer tvilsomt.

Vi kravlet oss uansett opp unnarennet og ovarennet og kom oss opp på Ankerveien, men forsatte samme retning opp på skiløypa.

Her krøp vi ned i skogen, fant ei solstrime og spiste nista vår der. Deretter fortsatt vi skiløypa nordover til vi fant en sti som ledet oss rett bort til Øvre Blanksjø. Et idyllisk lite vann. Hvordan det har klart å erverve seg betegnelsen sjø er uklart. Her snur hovepersonen i Fyrsten av Henrik Langeland,og den eksotiske og smellvakre politiske rådgiveren i Høyre, før de løper ned til Svartkulp og gjør unevnelige ting med hverandre.

Fruen ved Øvre Blanksjø

Vi krysset myra i sørenden av vannet og kom opp på en tydelig sti sørover. En helt fantastisk sti, faktisk. Her skal vi gå mer. Det er jo et ganske mye brukt område dette her og det er mange fine og godt opptråkkede stier.

Vi fulgte stier og løyper ned til Nedre Blanksjø, som selv om den er større enn øvre, heller ikke helt kvalifiserer til sjø. Derfra fulgte vi stort sett blåstien ned til Låkeberget igjen.

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Til Frønsvollsmyrene. 23. november 2013

Fire områder i Nordmarka og Østmarka er vedtatt vernet etter Markalovens bestemmelser om vern av hensyn til friluftslivet. Skjennungsåsen er et av dem. Siden barfrosten hadde bitt seg fast tenkte vi det kunne passe å besøke området og myrene her inne.

Tåka lå tjukk nede i byen, men da vi kom opp mot Holmenkollen var vi over den og rimfrosten. Det siste var nesten litt synd, for det hadde vært flott med rimfrossen skog. Isteden fikk vi strålende sol. Men barfrost var det, mer enn jeg hadde trodd. Frosten bar svært godt på myrene innover.

Vi parkerte ved peisestua på Frognerseteren og tok veien innover. Sønnen klaget over at vi gikk på kjedelig vei, og det gleder jo farens stihjerte. Fra Heggehullet gikk vi steinete og isete skiløype opp til Gamle Elg.
Vel oppe ved løypekrysset la jeg merke til at skiltet med Gamle elg var borte. Det er veldig synd, for dette var et gåtefullt og interessant sted, som ingen egentlig visste hva var. Vi får se om vi får gjort noe med dette.

Frønsetertjern

Så tok vi langs skiløypa innover myrene. Lav novembersol la et sitt lys over grønn skog og frosne myrputter.

Frønsvollsmyrene er flere nord-sørløpende myrdrag med lave koller i mellom som skaper landskapsrom. Selv om verneområdet er smalt gir det fine opplevelser av urørt natur.

Kvikk-lunsjrast i novembersol

Vi spiste kvikklunsj oppe på en av åsene og snudde sørover på et smalt tråkk som ledet oss fram til Frønsvollen. Her driver naturvernforbundet et informasjonssenter og har jobbet for å bringe kulturlandskapet tilbake til situasjonen slik den var da det var seterdrift her. De har laget et rom der man kan gå inn og varme seg og spise matpakke. Her ligger også Christiania Skiklubbs tradisjonsrike klubbhytte. Frønsvollen ligger høyt og fritt og vi fikk med oss de siste strålene fra sola før vi tok kleivene ned til tråkka og lysløypa opp til Frognerseteren. Byen var helt gjemt i tåka, og selv radaren på Haukåsen var usynlig.

Vettakollen og Oslo i tåka

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Skøyen - Vibes gate. 17. November 2013

Fortsatt strålende november-vær. Dagen før hadde vi satt igjen bilen i Vibes gate der vi var i bursdagsselskap. Vi gikk hjemmefra, gjennom skogen opp til Skøyen kirke, forbi Casinetto og opp i Frognerparken.

Ved monolitten møtte vi turiststrømmen, og fulgte den ned til Hovedporten.

Så var det å passere gamle tomter rundt Vestkanttorget, forbi barnehagen vi lekte i i helgene og dyrebutikken der sønnen alltid ville stoppe og se på fuglene i vinduet og opp til hjørnet ved berle skole og vår egen barnehage.

Så ruslet vi bort Industrigata og forbi alle de små chike butikkene og galleriene på nordsiden av Bogstadveien Dette var så hyggelig at vi slang oss en runde til, men Bogstadveien er en grave- og byggeplass så det ble ikke langt. Vi gikk opp og hentet bilen og kjørte hjem.