Nabotur i Bogstadmarka 26. desember 2013

På en nabofest rett før jul kom ideen om å ta med alle ungene på tur opp, og vi avtalte at andredag burde passe, både tids- og værmessig. Vi hadde litt tvil omkring hålkeforholdene så vi valgte å legge turen i lavere strøk og da passer Bogstadmarka perfekt.

Med sønnen og to klassekamerater, en storebror og en lillesøster og seks voksne ble vi en solid gruppe. Vi laget oss en liten runde via Jegersborgdammen, Styggedalen og opp på blåstien langs Sørkedalselva. Ved kanalen der stien kommer ned mot elva var vannstanden så høy at vi med nød og neppe kom fram, men ellers var det fint å gå nesten overalt.

Vi gikk opp i skogen ved Zinober og opp på en kolle ved sauejordet der vi lånte en gapahuk med bålplass. Ungene stekte pølser og tente på pinner, og med pølser og kaker innabords var det full fart med politi og røver gjennom skogen tilbake til bilene.

Alle var enige om at det var en fin tur og at det måtte gjentas.

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Julekveldsmorgentur 24. desember 2013

En av mine tradisjoner er å komme seg ut i skogen tjuefjerde desember. De seneste årene har turmålet vært Kjentmannsmerkets venners julekurv, og med familieforpliktelser skjer dette tidlig på morgenen. Så da var det opp klokka sju for kaffe og frokost og en kikk ut på været som var omtrent akkurat så dårlig som varslet. Vind og regn og sju varmegrader.

Med piggsko på beina, hodelykt i sekken og staver i bagasjen skled jeg derfor Toyotan inn på parkeringsplassen på Midtstuen litt før halv ni på julekveldens morgen. Det var fortsatt halvmørkt og hodelykta ble derfor satt på hodet for å se etter issvuller. Og hålke var det. Helt glassert på veien under t-banen og opp de første bakkene. Men allerede i den første svingen der det var le for sønnavinden lå det snø, og oppe forbi bomstua var det et godt kramt snølag som hadde festet seg slik at det var helt greit å ta seg fram.

Ingen hadde satt spor på veien opp til Frønsvollstråkka og ingen hadde gått stien sørover mot Vettakollen. Heller ikke opp ved julekurven var det spor og jeg ble derfor overbevist om at jeg var den første, og regnet også med at cachen som vanligvis legges i nærheten skulle være ufunnet. Opp med mobilen for å sjekke om det hadde blitt publisert noen cache her. Og ja, det var publisert en cache rett i nærheten. Lykta måtte faktisk fram igjen, for det var tett skumring i skogen, men da ble også boksen lett funnet. Men sannelig hadde ikke ivrige postjegere allerede vært innom. De må ha kommet før snøen, eller kanskje gått andre veien og unngått sporsetting.

Jaja. Ingen FTF denne gangen heller - så har jeg fortsatt det til gode. Men nå begynte jeg å bli kald av alt postarbeidet. På med ryggsekk, hansker og staver - ingen liten operasjon - og tilbake til stien og ned på veien. Måtte nesten ta et stemningsbilde, men 100% luftfuktighet og regn er ikke noe godt miljø for en mobiltelefon, så det ble med ett bilde. 

Våt snø, regn og tåke ved sti- og løypekrysset ved Rishøgda

Noen hundre meter løping fikk varmen opp igjen og da var det bare å dilte samme vei ned og kjøre hjem til julepynting, kirkebesøk og julekveld med alt det til faget tilhørende.

God jul!

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Øvre og nedre Blanksjø. 1. desember 2013

Forrige helg oppsøkte vi ett av de fire vernede områdene, så da passet det jo å ta det andre denne søndagen. Nemlig Godbekken, nordøst for Sognsvann. Været var så vakkert som det kan være første søndag i advent. Klart som krystall, men en del vind som gjorde det litt guffent når vinden tok tak.

Vi parkerte på Låkeberget og prøvde å finne stier som tok oss rett vestover. Det førte oss bort til den gamle Kollbakken, en temmelig stor hoppbakke, som tydeligvis skal ryddes fram igjen. Kanskje det er tenkt som et kulturminne, men om noen har tenkt å hoppe her er vel kanskje mer tvilsomt.

Vi kravlet oss uansett opp unnarennet og ovarennet og kom oss opp på Ankerveien, men forsatte samme retning opp på skiløypa.

Her krøp vi ned i skogen, fant ei solstrime og spiste nista vår der. Deretter fortsatt vi skiløypa nordover til vi fant en sti som ledet oss rett bort til Øvre Blanksjø. Et idyllisk lite vann. Hvordan det har klart å erverve seg betegnelsen sjø er uklart. Her snur hovepersonen i Fyrsten av Henrik Langeland,og den eksotiske og smellvakre politiske rådgiveren i Høyre, før de løper ned til Svartkulp og gjør unevnelige ting med hverandre.

Fruen ved Øvre Blanksjø

Vi krysset myra i sørenden av vannet og kom opp på en tydelig sti sørover. En helt fantastisk sti, faktisk. Her skal vi gå mer. Det er jo et ganske mye brukt område dette her og det er mange fine og godt opptråkkede stier.

Vi fulgte stier og løyper ned til Nedre Blanksjø, som selv om den er større enn øvre, heller ikke helt kvalifiserer til sjø. Derfra fulgte vi stort sett blåstien ned til Låkeberget igjen.

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Til Frønsvollsmyrene. 23. november 2013

Fire områder i Nordmarka og Østmarka er vedtatt vernet etter Markalovens bestemmelser om vern av hensyn til friluftslivet. Skjennungsåsen er et av dem. Siden barfrosten hadde bitt seg fast tenkte vi det kunne passe å besøke området og myrene her inne.

Tåka lå tjukk nede i byen, men da vi kom opp mot Holmenkollen var vi over den og rimfrosten. Det siste var nesten litt synd, for det hadde vært flott med rimfrossen skog. Isteden fikk vi strålende sol. Men barfrost var det, mer enn jeg hadde trodd. Frosten bar svært godt på myrene innover.

Vi parkerte ved peisestua på Frognerseteren og tok veien innover. Sønnen klaget over at vi gikk på kjedelig vei, og det gleder jo farens stihjerte. Fra Heggehullet gikk vi steinete og isete skiløype opp til Gamle Elg.
Vel oppe ved løypekrysset la jeg merke til at skiltet med Gamle elg var borte. Det er veldig synd, for dette var et gåtefullt og interessant sted, som ingen egentlig visste hva var. Vi får se om vi får gjort noe med dette.

Frønsetertjern

Så tok vi langs skiløypa innover myrene. Lav novembersol la et sitt lys over grønn skog og frosne myrputter.

Frønsvollsmyrene er flere nord-sørløpende myrdrag med lave koller i mellom som skaper landskapsrom. Selv om verneområdet er smalt gir det fine opplevelser av urørt natur.

Kvikk-lunsjrast i novembersol

Vi spiste kvikklunsj oppe på en av åsene og snudde sørover på et smalt tråkk som ledet oss fram til Frønsvollen. Her driver naturvernforbundet et informasjonssenter og har jobbet for å bringe kulturlandskapet tilbake til situasjonen slik den var da det var seterdrift her. De har laget et rom der man kan gå inn og varme seg og spise matpakke. Her ligger også Christiania Skiklubbs tradisjonsrike klubbhytte. Frønsvollen ligger høyt og fritt og vi fikk med oss de siste strålene fra sola før vi tok kleivene ned til tråkka og lysløypa opp til Frognerseteren. Byen var helt gjemt i tåka, og selv radaren på Haukåsen var usynlig.

Vettakollen og Oslo i tåka

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Skøyen - Vibes gate. 17. November 2013

Fortsatt strålende november-vær. Dagen før hadde vi satt igjen bilen i Vibes gate der vi var i bursdagsselskap. Vi gikk hjemmefra, gjennom skogen opp til Skøyen kirke, forbi Casinetto og opp i Frognerparken.

Ved monolitten møtte vi turiststrømmen, og fulgte den ned til Hovedporten.

Så var det å passere gamle tomter rundt Vestkanttorget, forbi barnehagen vi lekte i i helgene og dyrebutikken der sønnen alltid ville stoppe og se på fuglene i vinduet og opp til hjørnet ved berle skole og vår egen barnehage.

Så ruslet vi bort Industrigata og forbi alle de små chike butikkene og galleriene på nordsiden av Bogstadveien Dette var så hyggelig at vi slang oss en runde til, men Bogstadveien er en grave- og byggeplass så det ble ikke langt. Vi gikk opp og hentet bilen og kjørte hjem.

Fra Bogstad til Wyllerløypa. 16. november 2013

Nok en fin og solrik novemberdag med sol og mildvær. På vestlandet herjer Hilde, men over fjellene kommer bare en silkefin fønvind.

Nordre Skuggen

Vi parkerte på den nordre av de to parkeringsplassene ved badeplassen i Bogstadvannet. Der er det nesten alltid plass, selv om den søndre er full. Det går en blåsti opp på andre siden av veien og vi gikk opp til Skuggen og videre oppover lia mot Voksen skog. Det er bratt men fint opp stien og vi kommer fort opp til et stikryss og videre på nedsiden av bilveien og terrasseblokkene til bussholdeplassen på voksen skog.

Selv om det var mildt var det noen vindkast som kjølte oss ned så det var litt vanskelig å være riktig kledd. Og å sitte stille, selv i sola, var litt kjølig. Vi tok en liten rast ved Strømsdammen med en liten skive og en sjokoladebit.

Strømsdammen

Videre gikk vi stien mot Ringerikstjern, men vi snudde ved Wyllerløypa, etter at jeg hadde gjort en del målinger med gpsen for å bestemme skiltplasseringer på begge sider av de nye traseene. Den store utvidelsen har gjort at stiene er litt vanskelige å holde vedlike, men jeg fant en løsning på merking og skilting som jeg skal gjennomføre til våren.

Så gikk vi den fine stien ned til Strømsbråten, veien forbi Markalåven og gjennom skogen tilbake til bilen.

Solnedgang over Bogstadvannet

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Årnes - Åbborvann. 10. november 2013

En tur på omlag en mil på sti og vei. Lettgått med stigning halve turen og utforbakke den andre halvparten

Åbborvann fra demningen

Fint novembervær og start i rimelig tid litt over elleve fra parkeringsplassen på Årnes ble dette en fin tur. Vi gikk den nymerkete blåstien opp åsen. Vi har gått denne stien før, og jeg mener den kanskje også har vært merket tidligere. Ser av mine egne notater, som er minst ti år gamle at den nye traseen har vært angitt på kartverkets kart, men at blåstien har fulgt skiløypa. Uansett er dette en fin sti, delvis nyetablert, i nytynnet, ganske stor granskog. Den er lagt om utenom et vått søkk litt oppe i lia, men følger stort sett en gammel og godt oppgått sti.

Går og lurer litt på om kommunen har gitt opp levende skog-standarden. Det ser ikke ut til at myrområdene er skjermet og et sted var en bekk fullstendig tettet igjen av hogstavfall og kjøring.

Oppe på Tangenåsen møter stien skiløypa som følges over Stormyr bort til bilveien. Også her er det foretatt tynningshogst og nå ser man Stormyrkoia fra stien. Videre fulgte vi veien oppover. Her hadde vi trengt litt trøstemat til junior. Neste gang må det huskes! La også merke til en sti som stakk sørover og som antakelig går over Høgåsen og tilbake mot Årnes. den skal vi prøve en gang.

Fra veienden går det en ganske våt sti videre mot vannet som på ulike kart skrives ulikt, nemlig Abborvann, Åbortjern eller Åbortjern. Full navneforvirring her - altså. Her oppe var det kommet litt snø og det var litt isete på gangbanene. Men vi kom oss da fram til vannet og kunne nyte nisten på bordet som var satt ut ved vannet. 

Med bedre mot kunne vi vende nesen nedover igjen og ta blåstien sørvestover på andre siden av demningen. Vi merket oss i forbifarten at det lå litt issørpe i de innerste vikene. Vi krysset bekken på en kjempeskummel bro over av rundstokker, og det var også noen sleipe svaberg, men flere partier viste at dette var en god gammel sti. Så kom vi ned på  veien og gikk den korte tverrforbindelsen over til veienden ved Åbborvannsbekken. Her var jammen skiløypa lagt om, og ny trase hugget. Preppemaskinenes framkommelighet blir tydeligvis stadig dårligere.

Herfra er det skogsbilvei nedover, bare avløst av en liten snarvei på en stubb av gamleveien i den største svingen. 

Kart fra turkompisen.no. © OpenStreetMap-bidragsytere

Til Gaupekollen 2. november 2013

En novemberlørdag kan anvendes mer eller mindre godt. En av de beste måtene er å bestige Gaupekollen i strålende solskinn

Hansakollen sett fra sør. Gaupekollen ligger til venstre og litt bak.

Vi parkerte på Mobekken parkeringsplass, innerst i Maridalen og gikk veien opp til speiderhytta. Derfra går det en sti som verken er rød.eller blåmerket (merkelig nok) opp til en veiende. Videre gikk vi veien nordveststover til informasjonsatvla der stien går rett nordover og bratt opp lia til den treffer hesteveien.

Hesteveien på vestsiden av kollen  er fantastisk fin å gå og et godt stykke steinleggingsarbeid. Vi tok oss en pause under en heller, der sola varmet godt mellom trærne, og spiste matpakka vår og drakk kakao fra termos.

Hesteveien den leder opp til og og forsvinner i en løvskog, som er rest av den siste, og kanskje eneste moderne hogsten her oppe. Feltets form tilsier at det har vært en kabelkrandrift eller lignende. Videre gikk vi på tydelig sti inn i gammelskogen og opp på utsiktspunktet. Utsikten fra Gaupekollen er flott, spesielt sørover over Dausjøen, Maridalsvannet og ut over fjorden.

Maridalsvannet og Oslofjorden fra Gaupekollen

Etter en kort utkikkspause og logging av cachen, snudde vi og kikk ned den lille kløfta vi kom opp. Deretter dreide vi avlangs et lite tråkk sørøstover i skogen. Men tråkket svingte snart for langt mot nord, ihvertfall syntes jeg det, og vi la i vei over kollene. Snart så vi ned i en dal og vi tok et markert søkk ned i den. Først trodde jeg vi var for langt øst og på vei ned på siden av kollen. Men da vi kom ned forstod jeg at vi var akkurat der jeg hadde tenkt å havne. For tjue år siden eller så gikk jeg mye oppi her og denne dalen er den logiske veien ned til hytteruinen der hesteveien begynner.

Tok noen bilder som ligger i en egen post. Å ta bilder i raw-format er en genial løsning på problemet med kontrastene i belysning i skogen. I photoshop kan man deretter justere fram detaljene og fargene.

Vel tilbake til hytteruinen tok vi samme sti ned til informasjonstavlen og bilveien tilbake til bilen.

Kart fra turkompisen.no - © OpenStreetMap-bidragsytere

Bilder fra Mellomkollen 2. november 2013

Når man først har avslørt hvordan fotografer (og andre folk) får til bilder fra skogen, er det vanskelig å la være å blogge dem ut på nett. Disse bildene er tatt på Hansekollen, på vei ned fra Gaupekollen til Mobekken parkeringsplass. Dette området har vært fredet siden 1961, og har aldri vært utsatt for moderne hogst. i 2001 ble fredningen utvidet til det som nå heter Mellomkollen naturreservat. Ellers får vel bildene tale for seg selv. (i tillegg til turbloggen fra denne turen)